Overraskelsen

Sitt her å tenke på en telefon eg fikk i kveld, å ka den betydde både for meg og ho som ringte.
Livet e lunefuldt, å man vet -heldigvis, ikke ka morradagen vil bringe.
No e det gått noen år sia eg mista mi bestemor brått. Ho va et menneske som eg hadde masse respekt for, å som va en av mine aller beste venna. Ho levde et stille liv, å hadde kontakt med sine barndomsvænna på telefonen. ho kunne vel ikke reise bort noen vei for ho måtte være hjemme å passe på ho Pusi. Ei snill og go dame va ho.

I kveld så satt eg å strikka, da telefonen ringte. det va en stemme som eg ikke kjente å ho starta med å si navnet sitt og at ho va ei ho mor hadde kontakt med. Eg kjente navnet igjen fra ho mor å vi snakka sammen en god stund. Ho va blitt syk, å ho kunne ikke lengre ha huset sitt, så ho måtte selge det. Ho har også vært ei dame som har hadd forskjellige ting ho har puska med.
Så til saken, no når  ho skulle tømme huset sitt så hadde ho en del tøy og garn som ho ikke hadde løst å hive å ho tenkte på meg, sia ho mor hadde sagt at eg holdte på med masse rart. Ho ønska å gi meg det.
Tenk no tre og et halvt år etter at ho mor e gått bort så ringe ho meg. Eg synes så synd i ho som har fått en hverdag som eg ikke unne noen, å så tenke ho på meg som ho har møtt en gang, å ellers bare har hørt om på telefonen. Fikk en sånn godklump i hjertet, å sitt her å tenke.
Så kjære du, om du kommer deg inn på sosiale media å les det her så vit at det va en av de hyggeligste samtalan eg har hadd på lenge. Tusen takk MG.

Skinntøfla

Av samme Olajakke som eg sydde votta av i høst fikk eg og et par skinntøfla. Dem blei gidd som en advendtspakke til største pia.

Lefse historie...

Det finnes MASSE typer lefser... å eg har som vanlig prøvd meg på ting eg ikke kan...

 Gammeldagslefser
Nordlandslefser også kaldt eggelefser
og Mørlefser.....

I mange familia går sånne ting i arv, å man får vært med på prosessen fra man va små, men ingen i våres familie har vært nokka større lefsebakera, å vi som no e her har aldri lært å bake det hjemme... Lefsebaking e vel også nokka som skal værnes om å holdes innenfor familien.  Har fått det samme blikket når eg spurte on eg kunne være med å bake lefse, som den gangen eg spurte om eg kunne være med nån på sopptur...eg blei sett på med et blikk som sa: Du kan det med å drømme du.
Ja ja eg får det kanske til en gang...

I fjor før jul så hadde eg en sånn her lefseopplevelse igjen, men i år fant eg ei fantastisk oppskrift på mørlefse, dem va faktisk så god at til og med eg som ikke har vært så gla i det syntes dem va fantastisk. Eg fikk til både med deigen og utbaking uten mye mel....

Nordlandslefsen eg bakte kommer fra ei dame i Suldal i Rogaland. Denne oppskrifta e faktisk så forståelig som mørlefse oppskrifta, men det e masse arbeid å lage dem, men verdt strevet for det e de aller beste lefsen eg nåen gang har spist, alikavell e lefsen ho Inger lage best :)

Så va det de herre gammelerik.. nei gammeldagslefsen med mel til passe deig... det e ikke nokka for meg. Det finnes sikkert like masse framgangsmåta på å lage den deigen som det finnes takke eller steikehelle i verden, nån skal kokes, nån med sur melk, å du må for all del ikke ha sur melk i dem. Du skal røre til passe deig, men ikke rør for mye...EG blir gal... i år blei det nokka halvfeite tørre ting som i et godt lys kunne blitt forveksla med tynne knekkebrød...
Eg har ikke nokka bilda av dem, for eg ønske ikke å skremme eller få fremtidige lefsebakera til å få skrekken...