Overraskelsen

Sitt her å tenke på en telefon eg fikk i kveld, å ka den betydde både for meg og ho som ringte.
Livet e lunefuldt, å man vet -heldigvis, ikke ka morradagen vil bringe.
No e det gått noen år sia eg mista mi bestemor brått. Ho va et menneske som eg hadde masse respekt for, å som va en av mine aller beste venna. Ho levde et stille liv, å hadde kontakt med sine barndomsvænna på telefonen. ho kunne vel ikke reise bort noen vei for ho måtte være hjemme å passe på ho Pusi. Ei snill og go dame va ho.

I kveld så satt eg å strikka, da telefonen ringte. det va en stemme som eg ikke kjente å ho starta med å si navnet sitt og at ho va ei ho mor hadde kontakt med. Eg kjente navnet igjen fra ho mor å vi snakka sammen en god stund. Ho va blitt syk, å ho kunne ikke lengre ha huset sitt, så ho måtte selge det. Ho har også vært ei dame som har hadd forskjellige ting ho har puska med.
Så til saken, no når  ho skulle tømme huset sitt så hadde ho en del tøy og garn som ho ikke hadde løst å hive å ho tenkte på meg, sia ho mor hadde sagt at eg holdte på med masse rart. Ho ønska å gi meg det.
Tenk no tre og et halvt år etter at ho mor e gått bort så ringe ho meg. Eg synes så synd i ho som har fått en hverdag som eg ikke unne noen, å så tenke ho på meg som ho har møtt en gang, å ellers bare har hørt om på telefonen. Fikk en sånn godklump i hjertet, å sitt her å tenke.
Så kjære du, om du kommer deg inn på sosiale media å les det her så vit at det va en av de hyggeligste samtalan eg har hadd på lenge. Tusen takk MG.